Forbruker, kjenn din rett

Forbruker, kjenn din rett

 

De fleste avtaler man gjør i livet, gjør man som privatperson med en næringsdrivende. Sistnevnte er den profesjonelle aktøren som kan «alt» om det han selger, mens kjøper ofte har lite kunnskap på det aktuelle området. Derfor har lovgiver laget flere lover som skal beskytte privatpersonen. 

Det er først og fremt forbrukerkjøpsloven som dekker de fleste typer kjøp, bustadoppføringslova som gjelder kjøp av nye boliger/fritidsboliger og håndverkertjenestelova.  Også angrefristlova – som ikke blir mer omtalt i denne artikkelen - beskytter en forbruker som kanskje har latt seg friste til netthandel o.l., men angrer seg.

Kjøp av bolig er ikke regnet som forbrukerkjøp. Her skjer handel stort sett fra privatperson til privatperson og ingen av partene er gitt mer beskyttelse enn den annen part. Jeg skal i en annen artikkel si litt om reglene som gjelder slike bolighandler.

Dersom man har vært bort i de nevnte (forbruker-)lovene vil man se at det er en del sentrale bestemmelser som er felles og som vil gjelde uansett hva man signerer på av avtale. Selger har altså ikke mulighet til å lage en avtale som er mindre gunstig for forbruker enn det som følger av loven. Jeg skal her peke på to ting forbruker ofte ikke er klar over.

 

Om å holde tilbake penger

Dersom det som er levert er mangelfullt (ikke i tråd med det avtalte), kan kjøper holde tilbake penger inntil mangelen er rettet opp. Denne regelen vil i praksis først og fremst gjelde ved kjøp fra håndverker eller kjøp etter bustadoppføringslova, hvor det er vanlig å betale etter utført arbeid.   

I bustadoppføringslova § 31 står det: «Har forbrukaren krav som følgje av mangelen, kan forbrukaren halde tilbake så mykje av vederlaget som er nødvendig for å sikre at kravet vert dekt».  Håndverkertjenestelova § 23 sier at: «Forbrukeren kan holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer forbrukerens krav som følge av mangelen». Og forbrukertjenestelova § 28: «Forbrukeren kan holde tilbake betalingen for å dekke krav som følge av mangelen, men ikke åpenbart mer enn det som vil gi betryggende sikkerhet for kravet».

Dette er viktige regler som forbrukeren ikke må gi avkall på når selger eller håndverker maser som mest på sluttoppgjør. Er man som forbruker usikker på om det leverte holder faglig kvalitet, må man få en fagmann til å vurdere det før man betaler sluttoppgjøret. I en sak jeg hadde, var det åpenbart at flislegger ikke hadde sørget for nok fall til sluk og det var også andre ting som takstmann påpekte. Heldigvis for forbruker hadde de ikke betalt mer enn 1/3 av avtalt beløp – så de holdt tilbake restoppgjør som takstmann mente ville koste å utbedre. Flislegger maste og maste på penger og nektet å gjøre noe før han fikk penger. Men loven er klar; det er håndverker (selger) som må rette opp mangel før det tilbakeholdte utbetales – ikke omvendt. Håndverker foreslo også å sette pengene på sperret konto til arbeid var utført, noe heller ikke forbruker trenger å akseptere, så det ble avslått og pengene ble beholdt på egen konto.

Det hele endte med håndverker ikke dukket opp og forbruker måtte få andre til å gjøre det, og hvor man brukte de pengene som var holdt tilbake.

En ting opp i dette er at man ikke kan holde tilbake mer penger enn hva det bil koste å utbedre – men lovgiver har sagt at forbruker har lov til å ha en viss sikkerhetsmargin dersom det er usikkert hva utbedring vil koste om tredjemann skal gjøre det.

 

Om å kreve at retting skjer innen en viss frist

Enhver som har levert et produkt eller en tjeneste vil ha pengene sine, og aller helst ikke noe reklamasjon i etterkant. Reklamasjon betyr utgifter for selger/håndverker og det kan ødelegge hele fortjenesten.  Derfor opplever ofte forbruker at selger/håndverker krangler og kanskje utsetter å diskutere mangelen.

Selv om kjøper har lyst på prisavslag, må man akseptere at selger /håndverker har rett til å utbedre mangelen. Forbruker kan i utgangspunktet ikke nekte at den som har levert, vil rette opp det som er feil, og som det står i forbrukerkjøpsloven § 29 og som gjelder også de andre tilfellene: «Selv om forbrukeren verken krever retting eller omlevering etter loven, kan selgeren tilby retting eller omlevering dersom dette skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving»

Men som nevnt ovenfor kan dette ofte drøye fra selger/håndverker sin side. Da er en annen viktig forbruker-regel at utbedring skal skje uten opphold. Og enda mer spesifisert i bustadoppføringslova § 32: «Retting skal skje innan rimeleg tid etter at forbrukaren har gjort mangelen gjeldande og har gjort det mogleg for entreprenøren å rette» og håndverkertjenestelova § 24: «Retting skal skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har klaget over mangelen og gitt tjenesteyteren mulighet for å rette».

Forbruker kan altså etter man har konstatert en mangel, og etter å ha gitt selger/håndverker mulighet til å undersøke mangelen, sette en frist for utbedring. Som i saken ovenfor om bad og manglende fall, sa man til håndverker at dersom han ville utbedre måtte det skje innen 14 dager, og hvis det ikke var påbegynt innen fristen, var hans utbedringsrett tapt.  Hvilket skjedde.

Forbruker skal altså slippe å leve lenge med en mangel, og reglen gjelder uansett om selger/håndverker er fullbooket den neste måneden. Så om en håndverker sier han vil utbedre men ikke rekker det før neste måned, har håndverkeren tapt denne retten dersom forbruker nekter å gå med på slik utsettelse.

 

Om advokatutgifter ved slike saker

Er man så uheldig å komme i slike konflikter, har man som forbruker heldigvis forsikring på eiendommen som også heldigvis har en såkalt rettshjelpdekning. Det vil si at forsikringsselskapet dekker advokatutgifter med ca 75%. Detaljene om dette får man ved å snakke med advokat.