Fritidsskader

Fritidsskader – nye avgjørelser fra Høyesterett 

 

Fra tid til annen skjer det skader i dagliglivet, og ofte er de uforskyldte. Skaden bærer mer preg av uhell og tilfeldighet – og det er ofte ingen som har skyld i skaden.  Det blir likevel ofte et spørsmål om noen kan ha ansvar for det som har skjedd, avhengig av hvor og hvordan skaden skjedde. 

 

Tidlig i 2019 har Høyesterett behandlet en sak hvor en dame som satt på en spinning-sykkel på et treningssenter, falt av og skadet seg. Skadeårsak var materialtretthet/slitasje på utstyr. Kvinnen fikk nakkeskade og kunne bare jobbe 50% etter skaden. Spørsmålet var om treningssenter kunne holdes ansvarlig for skaden på objektivt grunnlag og måtte betale erstatning. Tingretten sa nei, lagmannsretten sa ja før Høyesterett enstemmig kom til at treningssenteret ikke var ansvarlig. Begrunnelsen var at slike uhell kan oppstå fra tid til annen, både på treningssenter og i daglivet ellers.

 

Dommen er nr. to i rekken av fire saker Høyesterett skal behandle om hva man kan kalle «fritidsskader». Den først dommen som kom høsten 2018 gjaldt en dame som falt av en hest hun hadde leid (betalt for å ri) på et hestesenter. Hun falt av hesten og fikk nakkeskader, og hadde først slått seg først til ro med at hun hadde vært utsatt for et hendelig uhell. Men så fikk hun høre fra en venninne at hesten hadde rykte på seg for å bukke, og at hestesenteret hadde vært kjent med dette da hun fikk leie hesten, og tok derfor opp spørsmålet om erstatning. En sterk – og nok avgjørende årsak – var altså at hestesenteret var kjent med risikoen men fortsatte å leie ut hesten.  Altså en viss skyld og hvor skaden var større enn et «vanlig» uthell.

 

Den neste saken som Høyesterett skal behandle i år gjelder en dame som fikk brudd i ryggen i forbindelse med at et utdrikningslag hadde leid (betalt) for å være med en såkalt RIB-båt. Med 9 jenter og 350 hestekrefter ombord, dundret båten litt senere mot hekkbølgen etter en passerende ferge. Eller «rosinen i pylså», som kapteinen beskrev det, under sin vitneforklaring for Gulating lagmannsrett.

 

Damen tapte saken i lagmannsretten, og lagmannsretten sitt flertall uttalte bla:

Konseptet med RIB er at det skal være en aktivitet som innebærer fart og spenning. Flertallet bemerker at det alltid vil være en risiko for at uhell kan inntreffe ved å delta på en RIB-tur. På samme måte vil det være en risiko å være passasjer i en bil. For deltakerne på RIB-turen må det ha fremstått som klart at det ville bli kjørt i bølger, og at det innebar en risiko å være med på turen. Det dreier seg ikke om ren passasjerbefordring.»

 

Selv om lagmannsrettens begrunnelse er fornuftig, er det ikke gitt at Høyesterett vil følge dette. Ja, man må som betalende passasjer forvente man fart og spenning, men man samtidig forvente at arrangører også sørger for sikkerheten. Det er arrangør som er profesjonelle part og som vet at skadepotensiale er stort om noe går galt.  Særlig når man arrangerer slikt for et utdrikningslag hvor det ofte er involvert alkohol, må arrangører tilpasse seg, ref. nevnte skadepotensiale. 

 

Den fjerde saken som skal opp, gjelder en 8 år gammel jente som ble alvorlig skadet i en alpinbakke etter en gutt på 17 år kjørte på henne i stor fart. Saken i Høyesterett gjelder om gutten var uaktsom eller ikke. og skal straffes eller ei.