Økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd


Økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd


Jeg får av og til henvendelser fra folk som lurer på hvordan man skal dele etter et samlivsbrudd. Det er ofte vanskelig å svare på dette, særlig når det er samboere som har vært sammen lange og hvor det ikke foreligger noe samboeravtale.


Utgangspunktet er klart: at man blir samboere medfører ikke at det partene da eier eller senere blir eier av, blir sameie mellom dem. Utgangspunktet er at hver fortsatt eier sitt. Skal samboere bli sameiere i felles bolig eller andre eiendeler, må dette ha grunnlag i en avtale mellom partene eller det man i jussen kaller annet rettsstiftende moment.


Sistnevnte betyr at sameie oppstår dersom eiendelen blir innbrakt på en slik måte at den etter en konkret vurdering anses å tilhøre samboerne i fellesskap. Ervervet må være resultat av felles innsats fra samboerne, og som hovedregel også ha preg av et felles prosjekt. I særlige tilfeller kan sameie være resultat av at samboere har vært sammen så lenge og hatt så sammenvevd økonomi at det ikke er mulig å fastslå hvem som eier hva.


Når man skal vurdere om det er oppstått sameie ut fra felles innsats og felles prosjekt, tar man utgangspunkt i hver av partenes direkte og indirekte bidrag til ervervet. Direkte økonomiske bidrag kan være betaling av deler av kjøpesummen eller avdrag på boliglån. Betaling av renter på boliglån anses derimot som dekning av forbruksutgifter og vil ikke ha betydning. Annet direkte bidrag kan være arbeidsinnsats ved oppgradering som har ført til en verdiøkning av eiendommen.


Eksempler på indirekte bidrag er betaling av mer enn halvparten av samboernes felles forbruksutgifter og arbeid i hjemmet. Et moment vil da være om slik indirekte innsats har bidratt til å frigjøre midler eller tid for den annen part av betydning for dennes mulighet til å foreta nedbetaling av boliggjelden.


Spørsmålet om det er etablert sameie, og eventuelt størrelsen av hver av partenes andel, avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. Graden av medvirkning til ervervet står sentralt. Også ikke-økonomiske momenter kan ha betydning. Har den ene partens innsats i hovedsak skjedd gjennom indirekte bidrag, kan det også bli lagt vekt på hvilket fellesskap som har vært rundt planlegging, anskaffelse og bruk av eiendelen.


Man skal ved en tvist finne frem til hva som er de reelle eierforholdene. Formelle eierposisjoner i feks. låneavtale, skjøte, partenes selvangivelser mv. vil da alltid være viktig og det må partene alltid være bevist på. Ikke la eiendommen stå på den andre dersom det ikke er helt riktig, og sørg eventuelt senere for å få endret det om forholdene endrer seg. Problemet med samboere er at tinglysning av eierforhold, må det betales dokumentavgift (2,5%), noe man bla slipper når ektefeller gjør det samme. Sørg da eventuelt for å lage en skriftlig avtale.


Uten samboeravtale eller løpende skriftlige avtaler ved erverv, er dette opphav til mange konflikter. Partene kan ha forskjellige oppfatninger om hva som faktisk har skjedd (uenighet om fakta), og en advokat kan komme til å vektlegge noe en annen ikke vektlegger på samme måte (uenighet om hva som juridisk skal vektlegges og hvor mye).


Ett bevist forhold til dette med å sørge for at eierandel fremgår på sentrale dokument (skjøtet etc.), eventuelt en samboeravtale vil gjøre alt enklere.